Såtid: Jeg tester Nelson Rootmaster

Våren er omsider her, og det betyr såtid! I år har jeg forsøkt å holde litt igjen og ikke kjøpe for mange frø, noe som gikk ganske bra – jeg har definitivt kjøpt flere frø enn jeg burde, men jeg kommer ikke til å ende opp med 100 småplanter dette året.

I fjor var det tomater og chili som var i fokus, men i år kommer jeg ikke til å så noen av delene, men istedenfor prioritere petunia og løvemunn for blomstenes del og diverse urter med tanke på bruksverdi. Jeg kom rett og slett frem til at selv om et par av tomatplantene ga relativt bra avling, så var det ikke nok til annet enn en smak her og der og en og annen porsjon med caprese-salat, og jeg var milevis unna å kunne slippe å kjøpe tomater på butikken. Chiliplantene på sin side hadde jeg veldig lite hell med, og fikk bare frukt på den ene planten som sto innendørs. Den var til gjengjeld en fryd for øyet, men jeg tror rett og slett at jeg må prioritere litt hardere når jeg nå tross alt ikke har så mye plass på balkongen.

Så, til poenget: jeg investerte i et par Rootmaster-drivhus fra Nelson i fjor, og jeg tester nå ut det ene (nr. 2 er tiltenkt erteblomster, bønner og agurker), og jeg er veldig optimistisk. Konseptet er smart – hvert drivhus består av en kasse med klart lokk og fire innsatser som består av en midtplate med plass til en veke og to hengslede endestykker med fire rom hver, sånn det totalt er plass til 32 planter. Det som gjør meg veldig entusiastisk for denne patenten, er hvor rotvennlig den er – som jo også ligger i navnet. Her vil spirene ha plass til å danne lange, dype røtter før de skal plantes om, noe ingen andre spirekasser jeg har vært borti tilbyr, og ettersom kamrene kan åpnes, blir det enkelt å løfte ut og plante om ungplantene. Det er naturligvis ikke alle planter som setter like dype røtter, men jeg tror særlig erteblomstene jeg skal så i april vil bli overlykkelige over å få vokse her.

Som de som har vært her før sikkert kan huske, er jeg ikke spesielt glad i såbriketter – faktisk hater jeg dem intenst, og måten de saboterer røtter på er en av grunnene. Dette føles som en mye bedre løsning, og selv om cellene er såpass tette at jeg tror avstanden til naboen blir et problem lenge før røttene får det for trangt, så er det en solid, plasseffektiv og smart patent jeg gleder meg til å bli bedre kjent med!

1 en tanke om “Såtid: Jeg tester Nelson Rootmaster”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.