Nelson Rootmaster: en oppdatering

For noen dager siden flyttet jeg småplantene mine fra Rootmaster til nye småpotter, og dette er erfaringene jeg har gjort meg:

Først og fremst er jeg veldig fornøyd. Småplantene har fått gode muligheter til å danne lange røtter, og flere av dem hadde utnyttet plassen maksimalt. Det var i det store og hele enkelt å løfte ut jord og røtter, men i noen tilfeller hadde røttene tullet seg fast i kapillærbåndet eller i hverandre, uten at det var noe stort problem.

Det som imidlertid er et lite problem, er at kassen er så kompakt og at hver spire får så lite plass. Det er helt greit for enkelte plantetyper, som erteblomster, men det ble fort veldig trangt for petuniaer og blomkarse. I en ideell verden ville jeg nok fordelt plantene litt utover ulike typer spirekasser og potter, men når plassen er begrenset og du har nok med å passe på én ting, vil du jo ha en spesialløsning som også er en universalløsning! Og er Rootmaster det?

Jeg er tilbøyelig til å si ja. Den var utrolig enkel å bruke, jeg slapp torvbriketter i pluggbrett og jeg fikk plass til 32 småplanter på veldig lite plass. Om jeg skulle gitt produsenten et råd, så ville det vært å legge til en enkel måler for vannivå – etter at frøene har begynt å spire, senker man kapillærbåndene ned i kammeret under planteholderne og vanner mellom holderne og det ytre karet, men du ser ikke hvor høyt vannet står, og det er lufteslisser på to sider av karet, så jeg kan se for meg at noen litt i overkant vanningsglade brukere kan lage oversvømmelse om de tar i litt.

Når du vanner, havner vannet i kammeret under det grønne kapillærbåndet, men det er umulig å se hvor mye vann som er i kammeret.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *