Utenlandske klimasonekart

Hvis du kjøper stauder, busker eller trær på et lokalt gartneri, skal du kunne satse på at de er herdige der du bor, men det er ingen garanti for det, særlig om du handler hos store kjeder som ikke spesialtilpasser sortimentet sitt eller på nett fra gartnerier i en helt annen klimasone. Om du er usikker, bør du definitivt snakke med betjeningen eller gjøre et raskt søk på nett for å finne ut om det er en god match for deg. På vårt store, vakre Internett er det jo mye informasjon å hente, og om du handler der, vil de fleste leverandører oppgi den øvre klimasonen planten kan forventes å trives i. Sonene er ikke absolutte – lokale forhold kan gjøre at du bør se etter planter en sone under eller over den du bor i, men de gir en god pekepinn. Men hva om du er interessert i frø og kun finner informasjon om herdighet i andre land? Kan man konvertere det amerikanske klimasonekartet til det norske? Hva med det svenske? Kan planter som trives i Danmark fungere i Norge?


Det korte svaret er nja. Klimasoner er mer enn temperatur, det handler også om hvor lange og korte dagene og årstidene er, nedbørsmengde og høyde over havet. Helt umulig er det likevel ikke å få en viss idé, og i Norden er vi nogenlunde enige om klimakartene våre, heldigvis!

Hva er en staude?

Jeg har alltid syntes «staude» er et merkelig ord. I mine ører høres det ut som et slags tjukt og gjenstridig ugress med store, ru blader, en gedigen rot og en litt ekkel lukt. Og det kan jo faktisk stemme – «ugress» er tross alt et ord vi mennesker bruker om planter vi ikke liker, og i og for seg også om planter vi liker, dersom de dukker opp andre steder enn vi ønsker. En staude er en plante som kommer igjen hver vår – ikke (bare) via frøformering, men fra samme rot. Den går altså i dvale om vinteren for å kunne glede oss igjen når våren og sommeren kommer. Stauder blir gjerne større og finere med alderen (frem til de blir litt for store for sitt eget beste og bør deles), og da vil man naturligvis ikke at de skal dø om vinteren.

Rasleblomst (Catananche caerulea) hører hjemme rundt Middelhavet, men er likevel herdige til H4 i Norge

Vær dog obs på at «staude» ikke et entydig begrep i praksis. Noen planter er alltid ettårige, mens andre er to- eller flerårige under de rette forholdene. Planter som er stauder i andre deler av verden men som ikke overlever norske vintre, vil derfor bare behandles som sommerblomster hos oss – eller måtte tas inn, slik vi gjør med fuchsia, pelargonium og georginer. Derfor er det litt risikabelt å kjøpe frø som beskrives som stauder av f.eks. en britisk nettbutikk, fordi de ikke nødvendigvis vil være stauder hos oss. Det kan jo gå fint om de blir fine det første året, men om de trenger et år på seg for å blomstre (slik akeleie og lavendel gjør), er det litt dumt om den ikke overlever vinteren.

Hardy perennials, half-hardy perennials, biannuals og annuals?

På engelsk skiller man mellom hardy perennials (stauder) og half-hardy eller tender perennials («skjøre» stauder). Førstnevnte er planter som kan overvintre ute, mens sistnevnte er planter som må tas inn – som pelargonium og fuchsia. En plante som beskrives som half-hardy vil du sannsynligvis kunne holde liv i ved å ta den inn om vinteren – da er det jo ikke så farlig om den norske vinteren er streng, men det kan være at somrene våre ikke er lange eller varme nok. For de ekte staudene må du forsikre deg om at de faktisk tåler vinteren der du bor. Biannuals er toårige planter, bl.a. sommerfloks, som vil blomstre tidligere i sitt andre leveår. Om du har en britisk frøpose der det står «biannual«, kan du som regel regne med at den bare vil være ettårig i Norge, men du kan naturligvis være heldig, særlig om du bor i H1. Annuals er ettårige planter, altså sommerblomster, og da er du som sagt kun avhengig av at vekstsesongen er lang og varm nok til at du får glede av det du har sådd.

Georginer overlever norsk vinter, men kun om knollene graves ned. De kan derfor klassifiseres som «half-hardy»

Naturlig habitat

Om du er usikker på om en plante vil kunne overvintre hos deg, kan det være lurt å sjekke hvor den egentlig hører til, og om den forekommer naturlig, for eksempel i forvillet form, i Norge. Planter som takler skrinn jord langt til fjells i Sentral-Europa, vil for eksempel gjerne trives godt her i nord, mens planter som hører hjemme i sydligere strøk neppe vil takle vintrene våre.

Nordiske klimasoner

I Norge er det norsk hageselskap som utvikler klimasonekartet, og det har blitt revidert i flere omganger. Den nyeste utgaven er basert på data fra meteorologisk institutt, og deler inn Norge i 8 soner + en fjellsone. En generell observasjon er at det er varmest langs kysten, men at det naturligvis blir kaldere dess lengre nord man kommer. Det er dog noen svakheter ved den norske modellen, som at det ikke tas hensyn til nedbør eller antallet soltimer. Det er åpenbart stor forskjell på sone 7 på Sørlandet og sone 7 i Lofoten, men som Hageselskapet også skriver, så er sonekartet veiledende, ikke absolutt (du finner kart på fylkesnivå i PDF-format her). Når det står at en plante er H4 kan du i utgangspunktet anta at den vil trives godt i H1–3 også, men denne logikken gjelder ikke nødvendigvis for en H7-plante, i alle fall ikke en som normalt trives med korte somre med midnattssol. Så er det jo dette med lokale forhold – hvor mye sol det er der du dyrker, om du dyrker i bed eller potter (sistnevnte kan kreve at du går opp opptil to herdighetssoner), om det er mye eller lite vind, og flere andre faktorer. Det er derfor litt skummelt å stirre seg blind på kartet.


Sverige har 8 klimasoner (se kart her) som man kan ta utgangspunkt i når man kjøper busker og trær, men de anbefales ikke brukt ved kjøp av stauder. For stauder har de istedenfor overvintringsbokstaver som indikerer hvordan staudene beregnes å håndtere vinteren ut fra jordsmonnet. Denne listen er som følger:

  • A: Overvintrer alltid, herdig i hele Sverige
  • A*: Overvintrer alltid i veldrenert jord, herdig i hele Sverige
  • B: Overvintrer vanligvis, herdig i hele Sverige så lenge de beskyttes
  • B*: Overvintrer vanligvis i veldrenert jord, herdig i hele Sverige lenge de beskyttes
  • C: Overvintrer iblant, herdig i store deler av Sverige så lenge de beskyttes
  • C*: Overvintrer iblant i veldrenert jord, herdig i store deler av Sverige så lenge de beskyttes
  • D: overvintrer generelt ikke, krever god vinterbeskyttelse og drenering og vil kun kunne overleve i de varmeste delene av landet.

I denne listen over 200 stauder er klassifiseringen oppgitt, og den bør kunne overføres ganske direkte til norske forhold og til nære slektninger av plantene som nevnes.

Hvis du ser deg om etter roser (eller andre busker) og trær og finner en svensk soneangivelse, kan du godt regne den som veiledende, men helt eksakt blir det ikke. Sone 1 og 2 er de samme i Norge og Sverige, mens Sveriges sone 2 også overlapper litt med vår sone 3, og denne overlappingen fortsetter oppover til svensk sone 7, som omfatter deler av sone 6–8, og svensk sone 8 som tilsvarer vår fjellsone. Hele Danmark i praksis ligger i sone 1 (se kart på side 12 og sammenligning av soner på side 13 her).

Det er naturligvis ikke slik at du som bor i sone 2 eller 3 ikke kan plante noe som trives i Danmark, men om du ikke bor i sone 1, bør du definitivt lete etter mer informasjon om drømmeplanten før du satser på at det går bra.

Kilder: Perennagruppens «Perenner för svenska trädgårdar», Allt om trädgårds «Perenners härdighet – odlingszonerna för träd och buskar gäller inte», Annika Larssons «Nordiska zonkartor»

Britiske klimasoner

I Storbritannia har RHS (Royal Horticultural Society) utviklet et klimasonesystem som er mer fokusert på plantene enn på geografien. Skalaen går fra H1a til H7, der H1a–c brukes for planter som må stå i oppvarmet drivhus. Øvrige soner er:

  • H2: Sommerblomster, tåler ikke frost
  • H3: Tåler ned til -5–1 grader, herdig langs kysten unntatt når det er strenge vintre
  • H4: Herdig til -10–-5 grader, kan overvintre i mesteparten av Storbritannia utenom dalstrøk i innlandet, i høydedrag og i nord. Stammer og bladverk kan ta skade i kalde vintre, og planter i potter er mer utsatt.
  • H5: Herdig til -15–-10 grader, tåler harde vintre i mesteparten av Storbritannia, men ikke nødvendigvis værutsatte områder og lengre nord. Eviggrønne planter vil kunne få skade på løvverket under harde vintre, og planter i potter er mer utsatt.
  • H6: Herdig til -20–15 grader. Tåler overvintring i hele Storbritannia og Nord-Europa. Planter i potter må beskyttes mot frosten for å klare seg.
  • H7: Under -20 grader: Takler selv de tøffeste europeiske vintrene.

Kilde: RHS hardiness rating

Det britiske klimaet er ganske ulikt vårt – det er ikke spesielt varmt der, men de har mildere og kortere vintre, mye regn og lite snø, og derfor kan det være litt kinkig å basere seg på RHS’ soner. En plante som er karakterisert som H6 eller H7 i Storbritannia bør dog klare seg fint i Norge (selv om den ikke nødvendigvis blir like frodig, og kanskje vil trenge litt ekstra omtanke her), og H4 og H5 kan antageligvis klare seg i norsk H1 og kanskje H2.

Amerikanske klimasoner

USA er et ganske voksent land, og de har derfor et ganske voksent klimasonesystem også. Sonene går fra 0 til 13, og er delt inn i a og b. Soneinndelingen er utelukkende basert den gjennomsnittlige minimumstemperaturen i året, og tar dermed ikke hensyn til daglengde, gjennomsnittstemperatur om sommeren eller alle de andre faktorene som brukes i Norden.

Det er naturligvis mulig å få noe fornuftig ut av USDA-kartet – hvis en plante takler strenge vintre i USA, gjør den det nok i Norge også, mens planter som ikke tåler frost, åpenbart ikke er herdige hos oss.

Hadde det ikke vært for Golfstrømmen, kunne vi fulgt breddegradene over Atlanteren og sett at Happy Valley i Alaska ligger omtrent like langt nord som Oslo. Dette lille tettstedet ligger i sone 5b med en gjennomsnittlig minimumstemperatur på mellom -23,3 og -26,1 grader. Vi har riktignok klart å få temperaturen ned dit (ifølge Wikipedia er rekorden på 26 blå), men den normale minimumstemperaturen i Oslo er -6,8 grader, noe som indikerer at vi er i 8b, mens Plantmaps.com plasserer Oslo i 7a (17,8 til 15 blå). I USA finner vi store deler av Sørstatene i disse klimasonene, og det er ganske åpenbart at det ikke er sammenlignbart.

Det enkleste, om USDA-sonen er det eneste du har å gå etter, blir nok derfor å finne noen byer i den aktuelle sonen og lese om klimaet der, og se om det overlapper sånn nogenlunde med ditt lokale klima. Om det for eksempel står 6a, kan du sjekke Santa Fe (langt syd i innlandet), Indianapolis (mot grensen til en kaldere sone), Buffalo (tett på en kaldere sone og naboen til Lake Erie) og Boston (rett innenfor sone 6b, og mot Atlanterhavskysten) og se hvordan det er i forhold.

Lenker

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.