Hvilke planter skal toppes?

Rundt omkring i hus og leiligheter begynner spede spirer og bli unge planter. Vi vil jo helst ha mest mulig ut av hver plante, så da er spørsmålet: toppe eller ikke toppe? Her får du svaret!

Topping av planter

Formålet med topping er å få planter til å buske seg. Det kan for eksempel være for å få en ampelplante til å bli mer imponerende (hvis du kjøper en ampel med petunia eller tårer, er det alltid flere planter i ampelen, og de har definitivt blitt toppet underveis for å bli så store og flotte), stagge en klatreplante som venter på å komme ut og gjøre den kraftigere eller for å få en chilibusk til å bære mer frukt. Når du topper, kniper du av toppen på planten, og ettersom planten ikke lenger kan vokse i høyden, vil den sette sideskudd ut fra stammen, normalt fra over hvert gjenværende blad, og om du gjentar toppingen senere, vil du få enda flere nye stammer.

Her ser du et eksempel på en plante som ikke er toppet og en som er toppet.

Det skal samtidig sies at ikke alle planter trenger eller bør toppes, og at mange vil buske seg automatisk. I tillegg kan det være lurt å huske på at du forsinker plantens vekst ved å toppe den – du forteller den at nå er det voksetid, noe som normalt vil gjøre at det tar litt lengre tid før den når full størrelse og begynner å sette knopper. Om du har kommet litt sent i gang eller er mer opptatt av å få blomster raskt enn å få flest mulig, kan det være greit å droppe toppingen fullstendig.

Hvordan toppe?

Å toppe en plante går ut på å klippe av toppen, så det er for så vidt selvforklarende. Det er likevel et par ting som kan være greie å tenke på før du topper.

Det første er redskapet. Jeg er en liten rebell lat, så jeg kniper av med rene fingernegler. Det har hittil fungert fint, men det anbefales ikke. En helt ren kniv, gjerne en steril skalpell, er mye bedre. Da minimerer du risikoen for skader og sykdom på planten, og øker derfor sjansene for at planten skal bli sterk og fin. Grunnen til at hygiene er så viktig her, er at vi ved å knipe av en del av planten, skaper et åpent sår der bakterier og sopp kan komme inn.

Det neste du bør tenke på, er om du kan og vil bruke toppen som en stikling. Da vil du kunne lage to planter av den ene, og dermed få gratis plante. Stiklingen vil naturligvis bruke litt tid på å sette røtter, og det er ikke alltid det er vellykket, men om du uansett vil ha flere planter, er det jo like greit å bruke noe som ellers ville gått i søpla eller komposten?

Forrige søndag pottet jeg om og toppet disse petuniaene. I dag, fredag, ser de slik ut:

Så har vi spørsmålet om hvor og når. Her er det også forskjeller fra plante til plante. Det kan være greit å sjekke anbefalinger for den konkrete planten, og også se an veksten. Noen planter skal toppes veldig tidlig, andre kan/må nå en viss størrelse først. Om du venter litt lenge, vil det vanligvis være greit å bare knipe av mer enn du ellers ville gjort – ulempen er at du da har latt planten kaste bort energi, og at den vil bruke lengre tid på å bli stor igjen, men det kan godt være verdt det. Tenk også på at noen planter vil toppes flere ganger – chili og klokkeranke foretrekker to ganger, flittig Lise kan toppes mange ganger. Selve snittet bør du gjøre like over et bladpar, slik at det ikke blir stikkende en lang stilk opp fra toppen. På små planter kan dette være 3-4 mm, på større kan det være 1 cm.

Disse reglene er ikke absolutte, men gir en god indikasjon for planter som ikke er listet opp her:

  • Busker og løkplanter skal ikke toppes.
  • Planter som dyrkes for det som er under jorda, skal ikke toppes.
  • Ettårige klatreplanter skal toppes.
  • Hvis det begynner å komme små blader/skudd ut mellom blad og stilk, kan planten toppes (uten at det nødvendigvis trengs).
  • Markblomster toppes ikke.
  • Klassiske stauder toppes normalt ikke.

Til venstre ser du en chiliplante som setter masse nye sideskudd etter topping. Til høyre en million bells som ikke er toppet, men som likevel begynner å komme med sideskudd.

Toppe

  • Asalea
  • Aster
  • Bacopa
  • Basilikum
  • Blodbeger
  • Blomkarse
  • Chili (ikke alle sorter busker seg like bra)
  • Cosmos
  • Erteblomst (både klatrende og for ampel)
  • Flittig Lise/impatiens
  • Fløyelsblomst/tagetes (valgfritt)
  • Frøkenhatt/zinnia
  • Georgine/dahlia
  • Klokkeranke
  • Krysantemum
  • Lavendel (ikke alle sorter)
  • Løvemunn
  • Margeritt
  • Million Bells
  • Pelargonium
  • Petunia (valgfritt)
  • Praktvindel/purpurvindel/ipomoea
  • Prydtobakk
  • Susanne med det sorte øyet/thunbergia
  • Tåre/fuchsia
  • Verbena

Ikke toppe

  • Akeleie
  • Floks (hverken sommerfloks eller høstfloks)
  • Jordbær
  • Kornblomst
  • Klokkeblomster (blåklokke, fagerklokke, betlehemsstjerne, etc.)
  • Lobelia
  • Rotgrønnsaker
  • Silver falls
  • Solsikke
  • Stokkrose
  • Storkenebb/geranium
  • Tomat
  • Tulipan

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.