Forsøk på hydroponiske tomater

Jeg er ganske distré av natur, og kompenserer så godt jeg kan ved å være veldig systematisk når jeg sår og styrer med småplantene mine. Jeg vil nødig ta feil av spirene mine eller glemme hva jeg har sådd. Derfor har jeg merket alt med merkepinner (både kjøpte og hjemmelagede) med forkortelser for de forskjellige sortene, og det fungerer veldig fint. Frem til nå.

La oss spole tiden tilbake et par uker. Etter å ha sådd fire hver av fire typer tomatfrø fordelt på åtte potter (altså to frø per potte) hadde tre av sortene begynt å spire, slik at jeg hadde mellom 2 og 3 spirer av hver. Planen var nogenlunde enkel: den ene sorten (Bajaja) skulle jeg ha to av i en ampel sammen med en Sweet Pea Currant jeg sådde i februar, mens de to andre (Rejina Red og Birdie Rouge) skulle være inneplanter hos meg i tillegg til å gis bort. Av disse skulle den ene overføres til Harvy-kassen min for å se om den likte å stå med beina i vann.

Hydroponisk dyrking går ut på å la plantene vokse i en liten kopp med substrat (steinull, kokos, torv, småstein eller noe annet som kan gi stabilitet og gjennombores av røtter) plassert over en vanntank. I vannet tilsetter man litt næring, og planten vokser seg stor uten jord. Fordelene ved dette er at man enklere kan dyrke inne, kan ha mange planter på et lite areal, ikke trenger å vanne (annet enn å sørge for at vannivået ikke blir for lavt) og slipper å håndtere hærmygg og andre uhumskheter.

Det finnes både aktiv og passiv hydroponisk dyrking – den første forutsetter bruk av en pumpe som sirkulerer vannet, mens sistnevnte har stillestående vann, enten i form av Kratkymetoden (kort fortalt at en plante står i et vanntett glass og høstes før den har drukket opp vannet) eller oppsett som Nelson Gardens Harvy – en «balkongkasse» med to indre markeringer for vannivå og et lokk med hull i beregnet for pluggholdere. Jeg har hatt Harvy gående siden november og har to helt fantastiske basilikumplanter stående i den. Alt i alt er jeg veldig fornøyd, men man betaler definitivt en stiv pris for det som i bunn og grunn er en lystett plastkasse med lokk.

Dette er virkelig roten til alt godt!

Uansett er harvy veldig grei å bruke – så lenge man begynner å dyrke i alle «hullene» samtidig. Dette henger sammen med vannivåene – om man bruker det øverste nivået, blir pluggene fuktige, noe som er nødvendig for at frø skal spire og at røttene skal strekke seg nedover, men så snart røttene har vokst seg store nok, skal man forholde seg til det lavere nivået. Om man likevel bruker det øvre, vil man lett få muggdannelser på den våte pluggen, og det er ikke helt optimalt.

Jeg hadde lyst til å prøve meg på å ha tomat i Harvy til tross for at jeg hadde lest at man burde gå for aktiv hydroponi, og forsøkte først å så et frø direkte i en substratplugg. Det fungerte ikke, så da bestemte jeg meg for å prøve å overføre en spire med et par ekte bladpar over i en ny plugg. Det fungerte, og jeg var veldig fornøyd helt til i dag – da innså jeg at jeg hadde satt feil tomat i pluggen. Der satt det nemlig en ampeltomat … Dermed fikk jeg dobbelt med utfordringer i dag – jeg måtte overføre en ny tomatplante til Harvy og flytte den som allerede hadde begynt livet som hydroponisk plante til en vanlig potte. Forhåpentligvis vil den klare overgangen bra, og om jeg er riktig heldig, blir begge fine planter med tid og stunder.

Jeg vet ikke om jeg kan anbefale fremgangsmåten ennå – jeg vet tross alt ikke hvordan planten vil utvikle seg, men det jeg gjorde, var i alle fall å fjerne så mye jord som mulig fra en bitteliten tomatplante, dele en brikett på langs, legge spiren inni (langt nede, sånn at røttene nådde lengst mulig ned og det er mange steder langs stilken hvor det kan komme nye røtter), sette briketten i holderen sin, mette den med vann og sette den ned i Harvy. Over de neste ukene vil jeg ha litt høyere vannstand enn vanlig, og følge nøye med på den lille planta. Ønsk meg lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.