Blomster og bier, del 1: hva er en blomst?

Ifølge populærkulturen handler det å lære barna om hvordan de ble til om å fortelle om blomsten og bien, men lærer vi egentlig så mye om de ekte blomstene og de ekte biene? Jeg husker at vi dissekerte en nellik i 8. klasse, men dette med hannblomster og hunnblomster var likevel et mysterium for meg. Så la oss gå gjennom dette sammen på en hagerelevant måte! I denne artikkelserien skal vi gå gjennom hvordan de fleste blomstrende plantene formerer seg, forskjellen på tvekjønnede og enkjønnede blomster, særbu og sambu, hvordan vi kan hjelpe plantene med å formere seg og hvordan vi kan unngå at de formerer seg.

La meg starte med det som på godt norsk kalles en disclaimer, nemlig at jeg ikke er botaniker, biolog eller noen annen form for naturviter. Denne teksten er veldig forenklet og er sikkert litt upresis her og der. Målet er ikke å skrive en ny lærebok i plantemorfologi, men å forklare hvorfor vi gjør som vi gjør når vi driver med planter – hvorfor vi noen ganger sår frø og andre ganger tar stiklinger, hvorfor vi kniper av knopper, hvorfor tilsynelatende oppegående mennesker går rundt med pensel blant plantene sine eller blåser på dem, og hvorfor det ikke alltid nøyer seg med å ha én av hver plante.

Over de neste artiklene skal vi gå litt mer i dybden (men ikke for mye!), men vi starter med begynnelsen, nemlig:

Hvorfor har plantene blomster?

Blomstene er i praksis plantenes kjønnsorganer, og for at en plante skal kunne gjøre jobben sin (fra et planteperspektiv), må den lage og spre frø som kan bli til nye generasjoner av artsfrender. Det er ikke alle planter som har blomster (eller blomster som vi normale dødelige gjenkjenner som det), men her skal jeg fokusere på planter vi har på balkonger og i hager som er tilbøyelige til å blomstre. Det finnes både tvekjønnede og enkjønnede blomster (mer om dette siden), og for å kunne danne et frø, må pollen fra pollenbærere (jeg trodde inntil nylig at det het støvbærer, men det er visst utgått på dato) inn i arret (i midten av blomsten). For blomster som er tvekjønnede er det greit å befrukte seg selv, mens enkjønnede blomster enten mangler pollenbærere/arr, eller har noen rester av det som ikke kan brukes til noe nyttig. Når frøemnene er blitt befruktet, visner blomsten (kronbladene faller av) og frøene utvikler seg, for eksempel til en frøkapsel som sprekker opp og slipper frøene ned på bakken, eller til et bær med ett eller flere frø som forhåpentligvis blir spist og bæsjet ut et stykke unna. Både bær og innbydende blomster handler om å tiltrekke seg gode hjelpere som kan gi plantene en håndsrekning.

Trykk her for å lese del 2!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.