Nå i ettermiddag fikk jeg meg en hyggelig overraskelse på balkongen! Jeg kom over bjerkeskudd som var farlig nær å kunne kalles museører (de hang ut av knoppene som litt slappe insekter som nettopp har brutt ut av puppen sin og ikke fått tørket vingene ennå), og konkluderte med at de ville være ordentlige museører (altså ferdige blader, bare små) innen en dag eller to. Jeg hadde oppdaget at de to rosene som hadde overlevd vinteren hadde begynt å komme med nye skudd, så da bestemte jeg meg for å få unna beskjæringen etter jobb i dag. Det er meldt lave temperaturer fremover, så helt ideelt var det nok ikke, men det er godt å ha fått gjort det, for nå kommer det til å balle på seg med oppgaver fremover! Jeg har satt en slags startdato til 1. mai. Da tar jeg fuglematerne ned, pakker alt som har beskyttet plantekassene gjennom vinteren og fjerner plasten og all søpla etter småfuglene fra balkonggulvet. Omtrent samtidig venter jeg inn seks nye roser (én skal bare være hos meg i noen dager), og jeg er litt bekymret for om jeg vil måtte herde dem, eller om de leveres ferdigherdede, for å drasse seks rosepotter ut og inn i eninga, frister liksom ikke så veldig. Deretter skal de rosene som skal bo hos meg i jorda, og jeg vil kunne gjøre rent på ordentlig, pakke ut hagemøblene og etter hvert begynne å herde chiliplanter, tomater og blomster. Ja, jeg tror det skal bli ganske hektisk!
Uansett, det var dette med den hyggelige overraskelsen. Da jeg var ferdig med å klippe ned de to overlevende, bestemte jeg meg for å grave opp de siste tre kondemnerte rosene. Først Sommerwind. Så Our Last Summer. Ned i den provisoriske rosebøtta med dem! Og til slutt, mitt andre eksemplar av Swany. Denne hadde jeg mer eller mindre forhåndsdømt fordi alle grenene var helt døde, og fordi roten på det første eksemplaret hadde vært død. Stor var derfor overraskelsen da jeg dro opp rota og fant lange, lyse skudd som stakk opp fra like over podestedet, som jo har vært dypt begravet!
Alle de nye skuddene stikker opp fra over podestedet, så jeg risikerer ikke å få en rotekte mysterierose, heldigvis. Etter en ganske solid grenklipp stappet jeg den ned i jorda igjen, og dekket den med en fiberdukhette for å beskytte de inntil nå underjordiske skuddene mot vårsolen. Håper dette vil gå bra!