Jeg er ikke så fryktelig opptatt av påskens budskap, men det har likevel vært ganske mye død og fordervelse i plantekassene mine i påskehelgen, og lite oppstandelse. For et par uker siden bestilte jeg meg tre nye roser som skulle erstatte fire roser jeg regnet for døde – jeg hadde ikke gravd dem opp og sjekket røttene, men tre av dem gjorde aldri noe av seg etter at de ble plantet som barrot i fjor mens den fjerde hadde blitt beskåret veldig hardhendt på grunn av spinnmidd på sensommeren og derfor fått en dårlig start på balkonglivet.
Så tok jeg den skjebnesvangre turen ut på balkongen på langfredag formiddag og begynte å se meg ordentlig om. Tidligere i uka hadde jeg funnet det jeg tror var en kjølmark som lå og gnagde på en død lammeørerot, og jeg skulle derfor sjekke potetbitene jeg hadde gravd ned som åte for å se om jeg fant flere små eklinger. Inni rotklumpen til den skamklipte rosa Lavender Flower Circus fant jeg en til, men ingen hadde bitt på åtet.
Naborosa, Our Last Summer, så lite fresh ut, men heldigvis var klaserosen Aspirin i den store potta ved siden av frisk og grønn i veden og trengte ingen nærmere inspeksjon. I neste høybed var Bonica 82 også frisk og fin, mens begge eksemplarene av Swany var døde. Det samme var dessverre Brother Cadfael og Sommerwind, noe som i praksis betyr at jeg må kaste 9 av 11 roser. Røttene er helt døde, og jeg klødde meg naturligvis i hodet over hva som er grunnen. Bonica 82 og Swany hadde akkurat samme isolasjon og plassering gjennom vinteren, de hadde fått like mye sunt og nytt bladverk gjennom sommeren og hadde kommet som barrøtter fra samme butikk. Men så var det forskjellen, da. Bonica 82 skal være herdig til H6, mens Swany bare er herdig til H4.
Egentlig burde ikke det være så viktig – jeg bor like nord for grensen mellom H3 og H4, og selv om planting over bakkenivå betyr at man normalt skal gå opp en herdighetsklasse, så motvirkes det av frostsikring av plantekar og ikke minst nærhet til husvegg. Det er ganske enkelt betydelig lunere på min balkong enn midt ute på en av plenene utenfor. I tillegg har vinteren vært mild, så jeg fikk ikke dette til å rime.
Alle rosene har vært godt beskyttet gjennom vinteren. Podestedet lå dypt på alle utenom Lavender Flower Circus, kassene var isolert med mange lag med bobleplast i tillegg til den indre isolerende dreneringsmatten, og de som sto ytterst hadde i tillegg en tykk isolasjonsmatte mellom seg og rekkverket. Alle rosene hadde fått en fiberhette, jorden hadde et lag med løv over seg og et tykt dekke av strie over der igjen. Så hvorfor gikk det galt?
Jeg har forsøkt å finne en logikk her. Jeg var først inne på herdighet, ettersom det som sagt var så stor forskjell på Bonica 82 som overlevde og Swany som ikke gjorde det. Men så så jeg at Aspirin, som sto mer utsatt enn Swany, hadde samme herdighetsklasse, mens Brother Cadfael, som plassert omtrent som Aspirin, var H5. Altså er det noe mer enn herdighetsklasse inne i bildet.
Jeg elsker flytskjemaer, så jeg har laget dette:
Det at Sommerwind overlevde som første vinter, tror jeg skyldes at den på daværende tidspunkt sto i en liten krukke som var plassert i en isolerende pose inntil veggen, og at den derfor var enda bedre beskyttet enn der den sto i vinter. Det at Brother Cadfael ikke overlevde, kan forklares via skjemaet ved at den ikke var veletablert – den rakk bare å produsere to eller tre blomster i løpet av sin første sommer. Our Last Summer kommer i samme kategori – den kom for sent i jorda.
Det er naturligvis leit at jeg har kjøpt planter for en god slump med penger som nå går rett i søpla, og at jeg synes det er trist å tenke på at flere av dem ikke lenger vil kunne glede meg med blomstene sine, men nå føler jeg at jeg har et verktøy for å gjøre det enklere å kjøpe roser.
Som jeg gikk gjennom i artikkelen «Roser på balkong? Selvfølgelig», må man ta litt andre hensyn til roser som er plantet over bakken enn roser som er gravd ned:
- Det er langt fra alle roser som trives i potter og plantekasser, særlig over tid (når røttene får vokst seg store).
- Det er enklere å beskytte et høybed mot frost enn bakken ute, men samtidig fryser høybedet lettere.
- Balkonger med tak eller vegger vil normal ha skygge halve dagen, så om det er overskyet halve dagen, kan det bety veldig lite sol.
- Balkonger kan være veldig utsatte for vind
Det skal nevnes at jeg ikke har fulgt mine egne råd hva gjelder valg av roser – jeg tror faktisk ikke at en eneste av rosene mine har vært oppgitt å være egnet for potter. Det har delvis skyldtes manglende utvalg der jeg har handlet og delvis at jeg ikke har funnet «den rette» blant potterosene og patiorosene. Og da må jeg jo nesten leve med konsekvensene også. Derfor har jeg kommet frem til at jeg må akseptere at rosene mine har en utløpsdato, og heller gjøre noen grep når det kommer til innkjøp. De grepene er:
Tenke kortsiktig
Dette høres kanskje litt bakvendt ut, men det jeg mener er at jeg ikke satse på at klatrerosene mine blir gamle, så jeg bør velge sorter som blir fine det første året, og belage meg på å bytte dem ut etter et par år. Jeg kan drømme om langsiktig suksess, men jeg kan ikke belage meg på det, rett og slett
Ferdige planter tidlig i sesongen
Her kommer vi til veletablert-punktet. Jeg kan ikke kjøpe roser i potter i juli eller august, og jeg kan ikke kjøpe barrotplanter. Det kan naturligvis fungere, som det gjorde med Bonica 82, men sjansene for at det skal mislykkes er større.
Solide planter
Jeg kan ikke velge roser med sped vekst. Dette betyr i praksis at den jevne småblomstrende bunndekkeren er uaktuell hos meg.
Enda bedre frostsikring
Jeg må jobbe med å finne enda sikrere og mer forutsigbar vinterbeskyttelse til høybedene mine. Dette blir et prosjekt for 2021!
Og til slutt må jeg akseptere de tingene jeg ikke kan påvirke. Jeg må akseptere at somre kan gi ferske roser en dårlig start og at vintre kan være våte, varme, kalde, korte og lange. Jeg kan tydeligvis satse på at H4 er herdig nok, og H5 er ingen garanti for suksess, så jeg må bare leve med at værgudene ikke kan hamle opp med menneskeskapte klimaendringer.
Og til sist må jeg akseptere at klimaendringene gir veldig uforutsigbare vintre (og somre) som gjør livet som balkonggartner mer utfordrende.