Sommeren er på hell

Det fine med å dulle med småspirer helt fra januar, er at sommeren på en måte er der lenge før finværet og varmen kommer. Samtidig føles det kanskje litt ekstra kjipt når høsten kommer og man innser at det man brukte så mye tid på å forberede, snart er over.

Balkongen min har blitt litt stemoderlig behandlet i det siste, og det synes. Etter flere forsøk på å knekke et spinnmiddangrep på Novalis og Bonica 82 med grønnsåpevann ga jeg opp og klippet dem ned, og jeg har sverget å aldri mer forsøke å få dreisen på georginer på balkong, for selv de lave sortene kommer for høyt opp og tar for mye plass til at det blir noe fint. Chiliplantene som har stått ute har vært lite villige i år, selv om de fikk en super start og var store og fine da jeg satte dem ut, og tomat i ampel fikk jeg virkelig ikke dreisen på. Og så var det alle jordbærplantene som døde – jeg trodde først det kunne være jorda med bokashi under som likevel var for sur (selv om jeg målte pH-en og den så bra ut), men nå er den potta den frodigste, med en stor og flott løvemunn og petuniaen som jeg reddet ut av en tørr ampel.

Men det er ikke bare sorgen, bevares! Chiliplanta i stuevinduet har blitt gigantisk, og er nå nærmere 40 cm høyere enn den skulle blitt og er full av små frukter. Den ene tomatplanta, som liksom skulle bli ampeltomat, men som jeg hadde til overs, gjør seg godt som busk og produserer små cherrytomater i et forrykende tempo. Tre av fire nye Austinroser setter nye knopper og virker fornøyde, til tross for klengete bladlus, og pelargoniaen er finere enn noen gang.

Men det går unektelig mot slutten, og selv om tomatplantene inne kanskje kan fortsette å gi avling fremover og rosene nok vil holde det gående frem til frosten kommer, så blir det mer og mer høst ute, og med det følger to store spørsmål:

  1. Når/hvordan skal jeg pakke inn potter og høybed?
  2. Hva skal jeg satse på til neste år?

Det første spørsmålet er det som opptar meg mest om dagen, for jeg lurer på om jeg bør droppe hele vinterisoleringen. Det verste som kan skje, er naturligvis at jeg dreper alle rosene, staudene og den nye klematisen min, så det er definitivt ikke «bare», men samtidig skal alle være herdige nok til å tåle kaldere vintre enn det Oslo har å by på. Jeg er også veldig usikker på hvor god effekt kombinasjonen av bobleplast og tekstilmatter faktisk er, og om ikke det vil være nok å kjøre på med mye mer nedfalne blader og heller bruke litt mer strie over. Resonnementet mitt er som så: det jeg pakker inn høybed og potter med, blir såpass skittent og ekkelt etter et år at det ikke frister å gjenbruke det (vanskelig å oppbevare er det også), noe som både gir årlige kostnader og genererer ekstra avfall. Det er veldig kjipt å miste planter, men det vil antageligvis lønne seg i det lange løp om jeg klarer å balansere frostbeskyttelse og plantevalg på en fornuftig måte. Da kan jeg fortsette å sette keramikkpotta (som åpenbart ikke er frostsikker) i den isolerte sekken sin, og la resten av plantene klare seg selv. Om det er smart, ja, det vil tiden vise.

Og så er det neste års planter, da! Der har jeg kommet frem til at det blir petunia og bacopa i amplene, flere urter, kun én type chili (i alle fall ute), mer blomkarse, absolutt ingen georginer eller pelargoniaer (jeg synes de lukter utrolig vondt), kanskje noen erteblomster og mer tomater. Om jeg klarer å forholde meg til dette, blir det også mye mindre jobb med planting til våren, for da er det bare tomat, chili og petunia (og eventuelle erteblomster) som skal sås, og det hadde definitivt vært veldig greit!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.