Småsporven gjeng i tunet

Teknisk sett var det vel ikke småsporven som gjeng i tunet men kjøttmeisen som satt på balkongen, men uansett: jeg har hatt fugl på besøk! Det minnet meg på prosjektet jeg ikke fikk realisert i fjor, nemlig å mate småfuglene på balkongen min.

Det er naturligvis ingen selvfølge at man kan mate fugler når man bor i leilighet – det kan være forbud mot det i husordensregler eller vedtekter, eller det kan være vanskelig å få til rent praktisk, for eksempel om man har innglasset balkong. Det finnes fuglematere for vinduer, men da kommer man innpå det som gjerne er grunnen til at fuglemating ofte er uønsket, nemlig at det kan tiltrekke seg rotter. Rester fra meiseboller og frøblandinger havner på bakken og blir et realt smörgåsbord for uønskede gnagere, og dermed blir din fôringshygge noen andres uhygge.

Jeg er veldig heldig i så måte, for jeg får lov til å mate fugler, og jeg har endatil en åpen balkong med kattenett foran, så ikke bare har jeg et sted å mate, jeg har et matested hvor kråkefugler og måker ikke kommer til.

to blåmeiser på balkongen
Jeg har hatt besøk av både blåmeis og kjøttmeis hittil, og det kvitrer mye der ute på dagtid.

Egentlig synes jeg det er litt fælt at vi skal være så selektive med hvem vi vil gi mat til, som om kråkemor i mindre grad har livets rett enn den nærsynte bokfinken Knut. Samtidig handler det vel også litt om at vi oppfatter de store fuglene som griske, for noe som kan gi mat til en hel skokk med småfugler blir fort knabbet av en enslig kråkefugl. Men som sagt, ikke et problem hos meg. Istedenfor kunne jeg fokusere på disse problemstillingene:

  • Kan jeg finne en god og velegnet fuglemater/fôringsstasjon?
  • Hva skal jeg mate med?
  • Kommer fuglene seg inn hos meg?
  • Hvordan unngår jeg at de driter ned balkongen min?

Fuglemater fant jeg ganske raskt – jeg leste rådene fra Moseplassen om hvordan man velger den beste fuglemateren slik at jeg fikk en formening om hva jeg faktisk skulle se etter, og valgte meg ut to modeller fra Wildlife Garden som jeg syntes var veldig sjarmerende (bestilt fra i Gros Hage, men de selges andre steder også). De er i utgangspunktet ganske like, begge er formet som hus, kan henges fra taket og har sittepinner som hindrer at fuglene setter seg i matfatet og gjør fra seg der. De har hver sin innsats, den ene med gitter for bruk med nøtter, den andre med pleksi for bruk med frø, og i begge tilfeller kan innsatsen tas ut og innsiden fylles med meiseboller eller epler.

Når det kom til mat, fant jeg ut at jeg ville lage hjemmelagede meiseboller og hovedsakelig servere fuglene solsikkefrø, og senere se litt an ut fra trafikken. For cirka 1 år siden spurte jeg norsk ornitologisk forening om råd angående maskestørrelsen på balkongnettingen, og fikk bekreftet at det skulle gå helt fint å mate fuglene uten å risikere at de ikke kom seg ut igjen og fikk panikk. Dermed var det kun problemstillingen med neddriting som gjensto, og jeg bestemte meg for å gå for den enkleste løsningen, nemlig å dekke balkongen i plast (jeg vet, veldig miljøvennlig, men jeg kan bruke disse sekkene flere ganger, og plasten er resirkulert, så jeg har ikke fryktelig dårlig samvittighet). Jeg er fremdeles litt usikker på hvordan jeg i praksis skal få det til, men den tid, den sorg!

Og mens jeg jobber mot dagen hvor jeg kan begynne å mate dem på ordentlig, bestikker jeg de små gjestene med en skål med hvetekorn og solsikkefrø – det er jo viktig at de vet at de er velkomne!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.