Økologi er i vinden som aldri før, men med den økologiske tankegangen kommer dessverre også en del begrepsbruk som i beste fall er villedende. I denne artikkelen skal vi gå gjennom noen eksempler på hva økologisk betyr og hva det ikke betyr, og se på hva som skal til for at du skal kunne dyrke økologisk hjemme hos deg selv.
La oss starte med selve ordet «økologisk» – hva betyr det? Vel, det er et litt ullent begrep, egentlig, for det finnes ingen absolutt definisjon som er gyldig i alle markeder og alle kontekster, men generelt betyr det at noe er økologisk at det er fremstilt/oppalet på en måte som er så «naturlig» som mulig. Innenfor økologisk landbruk er det f.eks. viktig at man bruker matjorden på en bærekraftig måte, at man bruker plantevernmidler som f.eks. rovinsekter istedenfor insektsmidler og at man bruker naturgjødsel istedenfor kunstgjødsel. Innenfor økologisk husdyrhold fokuserer man på bl.a. økologisk og biologisk riktig fôr og å unngå overdreven medisinering. Det finnes forskjellige sertifiseringsordninger som stiller konkrete krav, f.eks. norske Debio, og i tillegg har Mattilsynet ansvar for økologiforskriften, som stiller krav til økologisk produksjon i Norge, uansett om det sertifiseres eller ikke.
Økologisk eller organisk?
Så har vi det fantastiske ordet «organisk». Det har, avhengig av kontekst, forskjellige betydninger, men i mat-, frø- og plantekontekst betyr det rett og slett bare «naturlig» eller «i pakt med naturen». Mens du sannsynligvis alltid vil kunne si at økologisk dyrking er organisk, er det ikke noen automatikk i at det som er organisk er økologisk, eller at det har noen egenskaper som skiller det fra konvensjonell dyrking. «Organisk» er heller ikke et begrep som er beskyttet eller regulert av staten.
GMO-fritt
Et av kravene for at noe skal være økologisk, er at det ikke er genmodifisert (GMO). Genmodifisert mat har blitt utsatt for masse stygg propaganda, og kan naturligvis brukes feil, f.eks. om det får fortrenge naturlige arter og ødelegge artsmangfoldet der de dyrkes, eller om genmodifiseringen gjør at sorten ikke lenger kan dyrkes på «vanlig» måte.
Samtidig må vi kunne anerkjenne at planter som er mer motstandsdyktige mot sykdom, planter som gir større avling og planter som inneholder ekstra næringsstoffer, kan være forskjellen på liv og død flere steder i verden. La oss heller ikke glemme at «genmodifisering» oppstår spontant og ukontrollert i naturen hver gang det skjer en mutasjon i en levende organisme, der mutasjonens evne til å påvirke organismens levedyktighet og reproduksjonsevne avgjør hvorvidt og hvor mye den sprer seg. Hovedforskjellen mellom spontane mutasjoner og laboratoriefremstilte sorter er at sistnevnte er en villet og målrettet endring med større fleksibilitet og betydelig bedre kontroll. I noen situasjoner kan genmodifisering gjøre at gener fra andre arter settes inn i arvematerialet til planten som skal foredles, men igjen, så godt som alt som kan gjøres på et laboratorium kunne vært gjort via mikroevolusjon dersom det var nok tid og mutasjonen var et gode for organismen.
På grunn av dette, rynker jeg alltid litt på nesen når jeg leser «non-GMO» som et plussord på en etikett, men det er naturligvis opp til hver enkelt å gjøre en individuell vurdering. Vær dog obs på at denne merkingen på f.eks. frø rettet mot norske forbrukere er fullstendig meningsløs, fordi det uansett ikke produseres genmodifiserte frø rettet mot forbrukersegmentet, kun natursorter og hybrider. Det samme gjelder, så langt jeg vet, også det internasjonale markedet. Det er rett og slett så enkelt som at det å utvikle en genmodifisert plante, la oss si en type gressløk som inneholder 30 % omega 3-fettsyrer, vil være svært kostbart. Du bruker ikke millioner av dollar på å utvikle denne magiske gressløken for så å selge den på det åpne markedet; er den dyrere enn vanlig gressløk, vil nesten ingen kjøpe den (det er tross alt bare gressløk), og har den samme pris, kunne du like godt solgt vanlig gressløk. Dette er en av flere grunner til at genmodifiserte frø kun brukes i industrielt landbruk. Å skryte av at frøene dine er «non-GMO» er dermed litt som å skryte av at brokkolien du selger er vegansk.
Økologiske frø
For at frø skal kunne selges som økologiske må morplanten ha vært økologisk dyrket. Det er likevel i praksis ingen forskjell på frøene du får i den økologiske posen og den «vanlige» frøposen. Fra leverandører av økologiske frø kan man gjerne lese at de økologiske frøene er bedre eller mer herdige enn de vanlige frøene fordi de har hatt tøffere kår ute i åkeren uten hjelp fra kunstgjødsel. Dersom dette skal stemme, må det være snakk om mikroevolusjon, altså at en mutasjon som gir bedre herdighet, motstand mot skadedyr eller rikere avling har oppstått, og at selektiv avl gjennom en prosess som forvandler denne egenskapen fra en tilfeldig mutasjon til en forutsetning for overlevelse, har funnet sted over så lang tid at denne mutasjonen forekommer i alle eksemplarene av sorten hos den aktuelle produsenten.
En mutasjons gjennomslagskraft er helt avhengig av å gi organismen et fortrinn – la oss si at du sådde 100 tomatfrø i ren hønsemøkk, og ett frø hadde en mutasjon som gjorde at det stortrivdes og ga stor avling, mens de 99 andre enten ikke klarte å spire eller ikke ga avling fordi ren møkk var for sterk kost. Da det ble tid for å høste, ville du kun hatt én tomatplante med tomater på, og avhengig av hvor på morplantens genom mutasjonen oppsto, kan du håpe at den ble nedarvet til avkommet (les mer om hvordan mutasjoner oppstår her). Om det viste seg at frøene hadde samme egenskaper som morplanten, kunne du kunne solgt dem som magiske møkkatomater. I denne situasjonen ville du kunne si at dyrkemåten hadde bidratt til å skape en mer hardfør plante, men samtidig er det er jo ikke slik man dyrker i virkeligheten. Markedet for møkkatomater er nok rett og slett ganske lite.
Faktum er at mutasjoner oppstår spontant, og du ikke kan styre hvorvidt en heldig mutasjon skal oppstå hos deg, og uten noen genetisk forskjell mellom de vanlige frøene og de økologiske, ja, så er det ingen reell forskjell. Jeg kan også legge til at den eneste reelle forskjellen du som kunde vil kunne oppleve dersom noen faktisk har klart å avle frem mer hardføre planter gjennom økologisk drift, er at planten takler vekstvilkår som den normalt ikke trives under – noe som ligger veeeldig nært genmodifiseringen mange er så redde for …
Økologisk jord
Siden 2020 har det vært ulovlig å merke jord som økologisk, men som NRK nylig trakk frem i en sak, har Plantasjen kalt noe av jorden sin økologisk i år. Hageland har på sin side øko-jord, uten at det presiseres hva «øko» står for (det er ikke «økonomi», i alle fall). I motsetning til den såkalte økologiske jorda fra Plantasjen, er i det minste Hagelands jord (som jeg selv bruker) i alle fall torvfri, noe som fører oss inn på det jeg synes er mest problematisk med «økologisk» som begrep.
Uansett om vi kjøper økologisk eller ikke, så tror jeg de fleste av oss er av den oppfatning at økologisk=bedre. Det skal være bra for naturen, bra for dyra og bra for oss. Så da er det jo litt rart at Plantasjens jord, som inntil i fjor VAR regnet som økologisk og godkjent av Debio, inneholder masse torv. Denne torven skulle fått bli værende i myrene den kom fra. Når vi henter ut torv av myrene, fører det til utslipp av CO2 som har vært fanget i torven, og ødeleggelser av sårbare økosystemer. Er det ikke da svært problematisk at torvfrihet ikke har vært en forutsetning for at jorda skal kunne merkes som økologisk, og at svenske KRAV fremdeles godkjenner den som økologisk? Det finnes god og dårlig jord, og det finnes fullstendig unødvendige og overkompliserte jordblandinger. Om du vil dyrke økologisk, bør du finne en jordblanding som ikke er tilsatt kunstgjødsel, og om du vil dyrke etisk, bør du finne en som ikke er torvbasert.
Økologisk plantenæring?
Det er ikke tillatt å merke gjødsel og annen plantenæring som økologisk i Norge, men man kan, om produktet oppfyller gitte krav, merke forpakningen med at produktet «kan brukes i økologisk produksjon». Eksempler på dette er hestegjødselen Equus og Lupin og Høne Pøne (nå LHP+), og ellers finnes det flere andre alternativer som er godkjente for deg som ønsker å dyrke økologisk. Du kan tilsette næring ved å tilsette naturgjødsel (altså møkk) og kompost (av ikke-genmodifiserte planter), og bør bruke metoder som grønngjødsling og dyrking av belgfrukter for å binde nitrogen i jorda.
Er økologisk bedre?
Det er mye godt i den økologiske tankegangen. Respekten for liv, f.eks. i forbindelse med husdyravl, men også ivaretagelse av kulturlandskap, gamle plantesorter og en måte å drive jorda på som er i harmoni med naturen. Min subjektive vurdering er at økologisk dyrking er en luksus vi kan unne oss i Norge og som privatpersoner, men at frykten for GMO og mer effektivt landbruk i andre deler av verden i verste fall kan føre til at vi bremser tiltak som kan forhindre matmangel og feilernæring i utviklingsland. Det er rett og slett noe litt ekkelt over at vi skal sitte med vårt overflødighetshorn av mat og ressurser og fortelle mennesker som mangler så mange av de ressursene vi har at alt som er «unaturlig» er farlig. Kvikksølv, kongekobraer og syfilis er høyst naturlig, og jeg vil alltid velge genmodifisert «unaturlig» mat istedenfor disse tre.
Når det er sagt, er det absolutt ikke noe galt i å kjøpe økologiske frø, eller å styre unna syntetisert plantenæring. Jeg håper bare at du, om du vil satse på økologiske frø eller økologisk dyrking, gjør dette fordi du mener det er det etisk beste, eller kanskje fordi du liker en utfordring, og ikke fordi noen har påstått at du får bedre gulrøtter.
Dyrke økologisk som privatperson?
For kommersielle aktører må frøene som brukes være økologiske, med mindre det ikke er mulig å fremskaffe – da kan man velge ikke-økologisk (se Mattilsynets veileder for økologisk landbruk, side 25). Ettersom det ikke finnes noen regler eller sertifiseringsordning for privatpersoner, kan du jo ta utgangspunkt i dette dersom du vil dyrke økologisk selv, og prøve å kjøpe mest mulig økologiske frø. Bruk kun gjødsel og annen plantenæring godkjent for økologisk landbruk, og roter plantene du dyrker slik at jorda ikke blir utarmet. Du bør også velge biologiske plantevernmidler.Du kan ikke dyrke hydroponisk, for det godkjennes ikke som økologisk (kanskje fordi det ikke er mulig å bruke naturgjødsel som næringstilskudd?), og det er også litt vage begrensninger knyttet til bruk av plantelys (veilederen nevnt ovenfor, s. 27).
