Akkurat nå ser ikke balkonghagen min spesielt fresh ut. Jeg har kappet hodene av samtlige blomster på Lavender Flower Circus og Our Last Summer, og den hittil eneste blomsten på Brother Cadfael måtte også bøte med livet. Flere av Aspirin-rosene har brune flekker på grunn av nærkontakten med kattenettingen, og jeg har klippet ned det hvite blodstorkenebbet.
Sånn er det jo nødt til å være også – alt kan ikke være like frodig hele tiden! Dessuten blomstrer både kjempekrage, to andre storkenebb, to Swany-roser og Sommerwind, i tillegg til at georginen (Dahlia ‘Bluesette’) omsider er i blomst. Den er litt merkelig og stuttjukk i veksten, med en imponerende tykk stamme og blomster som kommer 1 cm ut fra den, slik at de drukner i bladverket. Jeg har et lite håp om at den er inne i en stygg andunge-fase, og at den vil bli en stor skjønnhet etterhvert, men akkurat nå tenker jeg som så at jeg ikke nødvendigvis trenger å ta vare på knollen til neste år… Jeg sliter dessuten veldig med hva jeg skal kalle denne blomsten, for jeg er vant med å høre «georgine» uttalt som «jørgine», som jeg tror er den gamle, norske uttalen, som delvis er erstattet av «georgine» rett frem.
Og ja, selvfølgelig har jeg begynt å tenke på neste år allerede! Jeg har til og med bestilt frø. Masse frø! Jeg vet ikke om jeg har et ubevisst ønske om å utkonkurrere frøhvelvet på Svalbard, eller hva det nå er, men jeg kjøper konsekvent for mange frø i forhold til hva jeg har kapasitet til å drive frem. Så argumenterer jeg med at det ikke er alt som vil spire og ikke alt som spirer som vil bli som jeg håpet, og at jeg derfor trenger variasjon, men samtidig: trenger jeg ytterligere to typer chili som er så sterke at det eneste jeg vil kunne få ut av frukten, er gleden over å se noen nesten dø på seg av å prøve å spise den? Trenger jeg fire typer akeleie til og tre typer tomater?
Nei, det gjør jeg jo ikke, men det er jo så moro!
En annen ting jeg ikke klarer å begrense, er turene på gartneriet. Denne gangen var det dog nødvendig, jeg lover! Den ene chiliplanten trengte større potte, den ene million bells-planten hadde dødd og jeg måtte ta tak i lobeliasituasjonen i samme ampel (se bilder over – dette er en selvsådd tue jeg delte i to, der den til venstre har fått forholdsvis mye sol, mens den til venstre har fått skygge. Det er tydelig at sollyset påvirker fargen, for begge hadde nærmest hvite blomster med bittelitt blått før de ble plantet ut, og selv det sunne bladverket på den delvis visnede solsiden hadde blitt nærmest rødt). Jeg var forberedt på at utvalget på gartneriet ville være begrenset, ettersom vi tross alt er såpass sent i sesongen, men jeg hadde ikke sett for meg at det ville være så magert som det faktisk var. Til slutt falt valget på en dyp fiolett dvergpetunia og en eføy. Jeg var nær ved å kjøpe eføy til veggampelen min i våres, men leste meg opp på hvordan den klatrer og innså at den ville kunne gjøre skade på trepanelet, så da slo jeg det naturligvis fra meg. I ampel gjør den imidlertid ingen skade, og jeg tror det vil bli fint når den slynger seg litt rundt mellom de andre plantene.
Jeg vil dog ikke anbefale å plante om i ampler om det ikke er høyst nødvendig, for etter et par måneder med vekst er de øvrige plantene lite villige til å gi rom for andre, og med mindre rotklumpen på den nye planten er like stor eller mindre enn det du erstatter, kan det bli ganske vanskelig å få det til.
For min del var den største utfordringen imidlertid villpetuniaen min! Både den i ampelen og den i veggpotten har vokst noe voldsomt, med lange grener som strutter til alle kanter. Den er med andre ord vill i ordets andre betydning også, og selv om arten visstnok vil krype, klatre eller henge, avhengig av hvor den vokser, vil mine tydeligvis krype vannrett gjennom lufta. Resultatet er ubalansert og ikke spesielt elegant, og det blir ikke akkurat enklere å håndtere en ampel når 1/3 av den opptas av en plante med klebrige og utrolig gebrekkelige stilker som stikker en knapp halvmeter ut fra ampelen! Heldigvis fikk jeg det til uten å gjøre skade på den, og nå er ampelen oppe på plassen sin igjen, og ser friskere ut enn den har gjort på flere uker!