F1: Uforutsigbare planter?

Av og til dukker det opp spennende planter i frølistene hos ulike leverandører som er merket «F1». Hva betyr det? I dette innlegget skal vi se litt på genetikk, fordeler og ulemper ved F1 og hva du bør tenke på før du eventuelt kjøper F1-frø.

Om man har forsøkt å dyrke eller avle frem noe spennende, oppdager man fort at hybridisering kan være ganske uforutsigbare greier, særlig i begynnelsen. Du har to eksemplarer som er genetisk forskjellige, og avkommet vil, selv om det er 50/50 rent genetisk, kunne ha svært ulikt uttrykk. Denne første generasjonen kalles F1. Om du krysser to F1, får du F2, og så videre. Dersom du har stabilisert en variant over flere generasjoner og nok en gang gjennomfører den opprinnelige krysningen, bør også den nye krysningen merkes F1, så det er derfor mulig å finne planter med samme navn i handelen der den ene er merket F1 og den andre ikke.

Om du har to forskjellige akeleier i hagen din, og den ene bestøver den andre, vil frøene være F1. F1-frø er ofte, men ikke alltid, sterile, men til gjengjeld gir de som regel svært levedyktige planter med god helse og stor spiringsgrad. Dette skyldes blant annet at hybrider vil være heterozygote på alle de områder hvor foreldrene var ulike, noe som gir mindre risiko for nedarving av svakheter (heterozygoti betyr at man har to ulike varianter av et genpar, og at det kun gis utslag på dominant nedarvede egenskaper).

F1 kan, ironisk nok, både gi stor forutsigbarhet og stor uforutsigbarhet, noe som jo er ganske forvirrende. Der foreldreplantenes genetikk er helt og fullt kjent, og man gjennom nitid avl har forsikret seg om at det ikke ligger noen overraskelser på lur, kan man føle seg trygg på at en krysning alltid vil gi samme resultat. Om det derimot er flere variabler som spiller inn, blir det fort litt mer uforutsigbart. Mange husker kanskje krysningsskjemaene fra ungdomsskolen hvor man så hvordan avkommet arvet foreldrenes egenskaper? Dette er arven etter Gregor Mendel, og selv om ikke absolutt alle deler av genetikken vår kan forklares med de mendelianske prinsippene, holder dette for å forklare hvorfor F1 kan være både forutsigbart og uforutsigbart.

Bildet øverst på siden viser for eksempel den doble løvemunnen Twinny Peach F1. Bildet hos selger viste en flott løvemunn med kaldrosa blomster med et hint av fersken, men av de seks blomstene jeg sådde, er ingen i nærheten av å være rosa. Istedenfor viser de ulike sjatteringer av gult, fra kaldt til varmt, med islag av fersken. Blomstene er pene nok, bevares, men de har lite til felles med det jeg så for meg.

Et lite ekskrempel

La oss se for oss en blomst som finnes i flere fargevarianter, med gul eller rød kurv og dekkblader i blått, rødt, rosa eller gult. Blomsten kaller vi «femtungebladblom», bare for å gjøre det vanskelig. Rød kurv (K) dominerer gul (k), så vi vet at om en homozygot rødkurvet plante bestøves av en med gul kurv, vil alt avkommet få rød kurv. Så kan vi også, bare for å gjøre det litt enklere for oss selv, si at heterozygot røde kurver gir infertile blomster, sånn at vi vet at alle blomstene som kan brukes i avl er enten kk eller KK. Dermed vil alle krysninger mellom gul og rød gi Kk, altså rød kurv og infertilitet. Om jeg skal selge deg frød av femtungebladblom, og ikke vil at du skal starte ditt eget frøfirma, er det jo kjempegreit for meg om jeg kan garantere at frøene du kjøper, ikke kan avles videre på, så jeg velger å krysse dem med en gulkurv-variant, med den bonus at de blomstrer tidligere og ser skikkelig bra ut i bed og krukker.

Men la oss komplisere litt, men bare litt. Vi har konkludert med at det finnes to varianter av kurv (kk og KK), men fire varianter av dekkblader, altså blått, rødt, rosa og gult. Disse er et resultat av to varianter av et gen for farge (F/f) og en modifikator av farge (m). F dominerer over f, og om blomsten er FF (homozygot), blir blomsten gul. Er den ff (også homozygot) blir blomsten rosa. Er den Ff blir den blå, og har den modifikatoren mm blir den rød, uansett. Har den bare en m, bærer den genet, men det synes ikke. Henger du med?

Hvis vi nå antar at jeg har stålkontroll på genene til blomstene jeg bruker, så vet jeg at det ikke er noen modifikatorer inne i bildet, og jeg krysser dermed kkFF(gul kurv, gule blader) og KKff (rød kurv, rosa blader) og får utelukkende KkFf, altså rød kurv og blå blader, som dette:

Dette er idealet ved hybridisering. Ingen overraskelser, full forutsigbarhet. Men, om jeg ikke har stålkontroll på genetikken, kan det fort være at foreldreplantene bærer på m, ikke sant? Og hva skjer da med avkommet? Jo, da blir i teorien 25 % røde, ikke blå. I praksis kan det naturligvis være at jeg får 100 % blå, men jeg kan også ende opp med 100 % røde. Om jeg har solgt frøene som blå, rødkurvet femtungebladblom, kan det fort hende at kjøperne føler seg litt lurt.

Dette er naturligvis et overforenklet hypotetisk forslag. Femtungebladblom finnes ikke, og det kan være langt flere faktorer som spiller inn. Essensen er uansett den samme: Kjøper du F1-frø, kan du forvente høy spiringsgrad, tidlig blomstring og god avling (om det er frukt eller bær, men det kan også være at planten er steril, og at det du ser på bildet, ikke er det du får i virkeligheten. Om du vil unngå uønsket hybridisering, eller ikke vil risikere at plantene dine sprer seg, er en steril plante helt supert, men om du ønsker naturlig spredning eller liker tanken på å la årets sommerblomster være foreldre til neste års spirer, er det en stor ulempe. På samme måte kan litt uforutsigbarhet være spennende, men også frustrerende. Om det er viktig for deg at plantene du dyrker frem er som lovet, eller fertilitet er viktig den ene eller andre veien, vil jeg anbefale deg å kontakte selger og få rede på hva som gjelder for frøene de selger. Søk også opp plantevarianten på nettet og finn ut hva andre skriver om den, og vær obs på hvordan selger omtaler frøene – kanskje er fargen stabil, men høyden varierende? Kanskje er du sikret søte tomater, men ikke nødvendigvis i den forventede fargen? Om du er godt forberedt, minsker sjansen for negative overraskelser!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *