Nå er vi klare for del 3 av serien om blomster og bier, og se på blomster som er helt avhengige av pollinatorer fordi blomstene er enkjønnede.
Hvorfor gjøre det enkelt hvis man kan gjøre det vanskelig? Selvpollinering er jo åpenbart en god løsning, men i den rikholdige planteverdenen er det også en del arter som liker at gutter er gutter og jenter er jenter, og blant disse kan vi igjen skille mellom særbu (planten har enten hannblomster eller hunnblomster) og sambu (planten har både hann- og hunnblomster).
Felles for disse, er at alle blomstene mangler enten arr eller pollenbærere (noen ganger har de begge deler, men den ene er underutviklet og steril), og da blir er det vanskelig å befrukte seg selv. Om du har en sambuplante, så er det veldig viktig at den er tilgjengelig for insekter (med mindre den sprer pollenet sitt svært effektivt på egenhånd, slik bjørka gjør, eller du har tenkt å stå og studere alle blomstene og koste pollen fra hannene på hunnene), men det er først når du befatter deg med særbuplanter at du kan pådra deg en liten hodepine ute i hagen. For hva om alle plantene dine er av samme kjønn?
Om disse plantene er stauder eller sommerblomster som ikke skal gjøre annet enn å være pene der de står, så er det naturligvis helt likegyldig at de ikke kan formere seg. Faktisk kan det være en fordel – gå for hannplanter, så slipper du å risikere at planten sprer seg ukontrollert. Gå for hunnplanter, så trenger du ikke tenke på pollen som kan trigge allergi. Men om du har tenkt å høste frø eller spise å spise barna deres, er det verre.
«Jeg spiser ikke barn», sier kanskje du nå. Men det gjør du jo hver gang du spiser en frukt eller et bær (jeg skal ikke gå inn på diskusjonen frukt vs. bær i denne artikkelen) med frø eller steiner. Og planten takker deg. Den byr frem sine lenders frukt og nærmest bønnfaller deg om å spise, i håp om at du vil spre slekten dens videre.
Om du har tenkt å høste frukt og bær fra en særbuplante, trenger du altså flere planter, og ideelt sett bør det være et harem med én mann (med mindre du har MANGE planter, da – da kan det være han trenger hjelp). Ikke for å fornærme de mannlige forplantingsorganene, men de er som kjent lite egnede til å bære frem barn, og når hele formålet med å ha planter som lager barn, så er det best at mest mulig av plassen de opptar brukes til å ruge frem en ny generasjon.
De som selger frø eller planter vil normalt fortelle deg at du trenger planter av begge kjønn for å få fart på sakene, men med frø kan det naturligvis være utfordrende å dyrke frem en god kombinasjon, ettersom du kan ende opp med tolv hannplanter og én hunnplante. Da blir det mye bladverk og lite frukt! Heldigvis er det ikke så mange hageplanter som dyrkes i Norge som er særbu, men enkelte ripssorter er det, i tillegg til tindved. Blant mer eksotiske sorter som har et litt mer begrenset potensial i Norge kan nevnes kiwi, papaya og jungelagurk (cucamelon).
Trykk her for å gå til fjerde og siste del!