Drømmer du også om en ekte cottage garden på balkongen din? Her viser jeg deg hvordan du kan ta essensen av en romantisk engelsk hage og tilpasse den en vanlig norsk balkong.
Hva er en cottage garden?
Vi har dessverre ikke noe norsk ord for denne erkeengelske hagetypen, men en «cottage garden» er historisk sett hagen tilhørende små «cottages». Selv om vi gjerne oversetter «cottage» til «hytte» på norsk, er det vel så mange paralleller mellom en engelsk cottage og en norsk husmannsplass.I konteksten «cottage garden» er det snakk om et lite og enkelt hus tilhørende et medlem av arbeiderklassen under Viktoriatiden, omkranset av en overfylt hage. Disse hagene var overfylte fordi de skulle romme så mye – frukt, grønnsaker og urter, kanskje noen planter som kunne brukes mot diverse plager, og i tillegg blomster. Selv om denne måten å drive hagebruk på i seg selv ikke oppsto i Viktoriatiden, så ble den en trend da, og overklassen gjorde som overklassen gjør, og tok underklassens løsninger for å gjøre dem til sine egne leker. Romantiseringen av den ekte og engelske hagen sto i direkte kontrast til de klassiske, stramme og symmetriske formelle hageanleggene som var anlagt etter fransk modell, og var mer oppnåelig for vanlige dødelige enn de store engelske parkanleggene som delvis hadde avløst dem.
Gjennom årene har oppfatningen av hva en cottage garden er, utviklet seg. Den er ikke forbeholdt små arealer, men kan tilpasses alle slags hager, så lenge man klarer å ivareta den litt overgrodde stilen og bruke opp arealet. Noen klassiske elementer er:
- Portaler, vegger og gjerder dekket av klatreplanter
- Naturmaterialer og rustikk stil
- Ruvende, høye planter
- Engelske roser, stauder og sommerblomster om hverandre
- Urter og andre nytteplanter
- Frukttrær, bærbusker og grønnsaker
- Store, overfylte bed uten behov for luking på grunn av stor plantetetthet
Jeg kan ikke ha alt dette på balkongen min!
Det kan være vanskelig (dog ikke umulig!) å få til en roseportal på en balkong, og enda vanskeligere å få på plass et eldgammelt epletre. Grusganger og bed er heller ikke så balkongvennlige, så hva gjør man?
Jo, man fokuserer på det som faktisk er innen rekkevidde. Vi kan ikke overføre alle sider ved en cottage garden til en balkong, men noe kan vi få med oss. vi kan få med oss stemningen! Vi kan bruke mange av de samme plantene og gjøre valg som får balkongen til å fremstå som romantisk, bugnende og tilsynelatende spontant sammensatt.
Når uterommet vårt er en balkong, har vi et litt begrenset spillerom, men samtidig finnes det jo veldig mange ulike balkonger rundt omkring. Noen har digre terrasser, andre har plass til en stol. Jeg vil anslå at du trenger minst 4 kvadratmeter for å kunne få en balkong som virker overgrodd uten å bli ubrukelig, men det er liten tvil om at mer plass gir deg flere muligheter.
Helhet
I en hage kan vi ha forskjellige «rom» som har ulik funksjon, ulike planter og ulike fargeskjemaer, men på en balkong vil det bli kaotisk. For å oppnå den romantiske stilen, bør du derfor fokusere på planter som passer godt sammen, både i farge og i blomsterstørrelse. En georgine med gigantiske blomster vil slå i hjel mang en nabo, og det samme vil en knallrød rose omgitt av sarte toner, eller en ceriserosa petunia blant unnselige stauder. I en ekte cottage garden dominerer naturligvis funksjon fremfor estetikk, men vi trenger tross alt ikke legeurter eller potpurri, så vi kan prioritere estetikken. Min anbefaling er derfor å velge pastellfarger som fiolett, rosa og kanskje blekgult, og kombinere det med hvitt. Da knytter du alle plantene sammen og skaper en helhet.
Potter og møbler
I den grad det er mulig, bør du velge naturmaterialer eller syntetiske materialer som er gode etterligner av de ekte sakene. Terrakottapotter gir riktig stil, det samme gjør glaserte krukker. Potter i komposittmateriale med steinlook kan også bli fint, bare prøv å unngå det som ser veldig plastic fantastic ut. Når det kommer til ferdiglagede høybed/plantekasser, er det lite annet enn metall og plast å finne, men det går an å få laget varianter i tre. Hvis du har en variant i stål, kan du lage et en «skjerm» i form av et stakittgjerde, hasselgjerde eller bambus, feste sterke magneter i den ved å bore hull på baksiden og lime/skru fast magnetene, eller ved å feste dem med ståltråd, og så er det bare å smekke skjermen rett på stålet! Om du ikke har mulighet, tid eller lyst til å sette i gang med et slikt snekkerprosjekt, kan du istedenfor velge noen blomster som er flinke til å velte ut over kanten på bedet, så myker de opp det harde uttrykket.
Ampler i smijern med kokos eller mose er definitivt bedre enn plastampler, men også flettede varianter kan bli fint. Fordelen med ampler med kokos/mose som fyll, er at du kan skjære opp fyllet og la planter stikke ut på undersiden av ampelen også, og dermed få den til å virke enda mer bugnende.
Av prinsipp er jeg imot å la form gå foran funksjonalitet når det kommer til møbler, men om du vil at møblene skal jobbe med stilen istedenfor mot den, er rotting, tre og støpejern veien å gå. Kurver fremfor rette linjer og gjerne myke tekstiler hjelper deg godt på vei! Har du en litt langsmal balkong uten plass til et kafésett eller en sofa? Hva med å velge en hagebenk istedenfor? Da kan du virkelig føle at du tar deg en liten pust i bakken midt ute i hagen din!
Få det til å bugne
Det kan være litt utfordrende å overfylle en balkong på en god måte. Du skal tross alt kunne bruke den og ha glede av den, og mange av de store og flotte plantene som ville vært selvskrevne i en ekte cottage garden, er uaktuelle når du bor i høyden. Vind gjør det dessuten vanskelig å ha planter som stikker for høyt opp over balkongkanten, og mange flotte stauder blir godt over en meter høye. Supert når du sår i et bed, ikke like supert når kanten på blomsterpotten er 60 cm over bakken, og du plutselig føler at du bor inni et kratt. Litt balanse trenger vi tross alt! Skal du ha noe som gir høyde, bør det derfor være solide planter med tykke stilker, som roser eller georginer. De tåler mer vind, og kan samtidig skape struktur. Sørg også for å plante tett. Plantene skal naturligvis ha rom til å nå sin fulle størrelse, så sjekk helst hvor høye og brede de kan forventes å bli, men ikke vær redd for å la ting stå litt i overkant tett. Prøv heller å variere mellom planter med dype og grunne røtter, slik at naboene ikke slåss om den samme jorda.
Skulle du ha plass til en roseportal, er det naturligvis fantastisk, men for de fleste vil det være uaktuelt, og vi må skape høyde og volum på andre måter. En måte å gjøre det på, er å bruke veggpotter som enten er fylt med små klatreplanter (f.eks. eføy!) eller planter med hengende vekst (som hengepelargonia, hengende fuchsia eller en annen ampelplante). På den måten fylles uterommet opp uten at du mister all gulvplassen.
Om du kan sette potter langs en vegg, kan det være perfekt å plassere en klatreplante i en stor potte, og la den fylle hele veggen med bladverk og blomster. Om du ikke har plass til et espalier, kan erteblomster få slynge seg opp langs jute- eller hampetau som du spenner opp med øyeskruer eller stifter, og om du henger opp en bit grovmasket netting fra taket, kan mange klatreplanter klatre oppover den (jeg hadde stor suksess med klokkeranke og kattenetting i fjor). På den måten kan du lage en blomstrende vegg, og enten dele opp balkongen eller få en veldig åpen balkong til å virke litt lunere. Bruk små biter av jutetau for å hjelpe klatreplantene til å holde seg fast, både i begynnelsen og mens de erobrer nytt territorium – det trengs når det blåser!
Du kan også bruke en obelisk i metall (eller lage en selv av lange bambusstenger) som base og la en hvit eller rosa thunbergia (Susanne med det sorte øyet) slynge seg oppover den for en lignende effekt
Velg potter med så stor diameter som mulig, slik at du kan ha mange ulike planter i hver potte. Klassikeren filler/thriller/spiller er definitivt ikke alltid så relevant, og i dette tilfellet kan du absolutt hoppe over thrilleren. Fyll godt opp, og bruk veldig gjerne noen planter som kan henge utfor kanten. Det får pottene til å føles overgrodde, som jo tross alt er det vi er ute etter. Eføy er supert her også, både på grunn av voksemåte og fordi den er selvskreven i en ekte cottage garden.
Velg de rette plantene
Husk at en cottage garden skal ha et element av nytte. Om du har plass til bærbusker, er det fantastisk. Så gjerne grønnsaker her og der mellom blomstene, og ikke glem urtene!
Roser
Roser er selvskrevne. Velg gjerne Austin-roser, de har det rette utseendet og remonterer i tillegg. Noen eksempler på sorter som skal trives i store potter er The Mayflower (H6), Vanessa Bell (H4-5), Scepter’d Isle (H4-5) og Gertrude Jekyll (H5). Husk å gå opp minst én herdighetssone når du planter roser over bakken, og pakk dem godt inn om vinteren! Bruk gjerne bunndekkere som The Fairy og Swany i tillegg – dersom du har en tilstrekkelig solrik plass. Disse er ikke Austin-roser, men fungerer som et fint komplement. Om du ikke har plass til noen av disse, kan du kjøpe potteroser, så henter du uansett inn litt av sjarmen!
Flerårige planter
Når det kommer til stauder, er det vanskelig å trå feil. Lavendel (hidcote), kjempekrage, kattemynte og klokkeblomster passer perfekt. Slå deg løs med storkenebb og høstfloks, de passer også godt inn, og suppler gjerne med akeleier. Ryllik er også en klassiker, men personlig synes jeg den lukter grusomt, så vet ikke om jeg vil anbefale den!
Hvis du gjerne vil ha en klatreplante, er italiensk klematis (viticella) de første klematissortene som ble dyrket i England. Hvis du vil ha en autentisk stil, kan det være greit å styre unna de storblomstrende sortene. Du finner en liste med flere spennende varianter av klematis som trives i potter her.
Både prydgress, alunrot og lammeøre er fine grønne planter som kan bidra til den overfylte og frodige følelsen på balkongen, og om du har noen andre grønne favoritter, er det uansett ikke noe problem å innlemme dem, ettersom de ikke stikker seg like mye ut som en malplassert blomstrende plante.
Ikke-herdige flerårige planter som fuchsia, pelargonia og georgine/dahlia kan også være vakre i en cottage garden, og finnes i mange former og farger som virkelig kan pryde balkongen din.
Ettårige planter
Blant sommerblomstene på gartneriene er det veldig mange planter som roper høyt (ja, jeg tenker spesifikt på deg, o fargesprakende petunia), men prøv heller å så valmuer, revebjelle, (den er toårig, men blomstrer først det andre året), asters, erteblomster, nellik, sommerfloks eller løvemunn, så får du sommerblomster som passer bedre inn. Stokkrose er perfekt, men i likhet med revebjeller blomstrer de fleste sorter først det andre året, og ettersom de blir så høye, bør du plante dem inn mot en vegg heller enn langs rekkverket. En god tommelfingerregel er at blomster som forekommer i norsk (eller britisk) natur eller som hadde blitt importert og tatt i bruk av engelske gartnere før år 1900 er trygge, mens moderne importsorter og spesielt «fancy» hybrider kan ødelegge uttrykket.
Noen ord til slutt
Stusser du over at det ikke er noen bilder av min cottage garden i denne artikkelen? Det er en enkel grunn til det: jeg har ikke en cottage garden. Jeg har bare mange elementer. En cottage garden er drømmen, men jeg har sett meg pent nødt til å gå for mye plast og metall, rett og slett fordi det er mer praktisk. Hadde jeg laget trerammer til høybedene, droppet de selvvannende tomatpottene og byttet ut det praktiske metallbordet som fungerer som grill- og plantebord med noe i tre, kunne jeg nok sagt meg fornøyd, men funksjon er til syvende og sist viktigst for meg. Derfor vil jeg ikke på noen måte anbefale noen å kaste alt de har og begynne på nytt, eller droppe en kjempepraktisk plastpotte til fordel for en terrakottapotte som ikke tåler å overvintre. Gjør det som føles best og riktig for deg, så kan du helder vende deg til denne artikkelen for tips som kan få inn noe av det du ønsker deg i ditt lille paradis.
