Jeg har mange gode minner fra alle de gangene vi besøkte besteforeldrene mine på Tofte mens jeg vokste opp, men noe av det aller koseligste var å kikke ut av vinduet fra soverommet og se kjøttmeis og blåmeis som forsynte seg av meisebollene i pæretreet. Jeg tror nok også det er derfor disse to småfuglene har en spesiell plass i hjertet mitt, så da er det en selvfølge å servere nettopp meiseboller.
Men la meg først få fortelle en liten historie om da jeg hadde en fugl i hånden (og et ukjent antall på taket). For ganske nøyaktig tre år siden oppdaget jeg til mitt store sjokk at Adina (katt) sto med en kjøttmeis i munnen midt på stuegulvet. Hun virket like sjokkert som jeg var, og slapp fuglen da jeg ba om å få den. I etterkant har jeg kommet frem til at fuglen må ha kommet seg inn gjennom ventilen på soverommet mitt, flydd inn i stua og krasjet i et vindu, for så å bli løftet opp av en nysgjerrig katt som knapt nok evner å fange en flue. Uansett, resultatet var at jeg plutselig satt med en liten kjøttmeis i hånden og ikke ante mine arme råd. Den hadde nebbet på vid gap, var «bustete» på den ene siden og virket ganske satt ut (der var vi to) – den satt tross alt stille i en menneskehånd uten å gjøre noe forsøk på å stikke av. Heldigvis kviknet den til etter en liten stund, hoppet ut av hånden min, krasjet i et vindu, gjorde et forsøk til før jeg fikk tak i den og fløy til slutt sin vei, tilsynelatende uskadd.
Er butikkjøpte meiseboller farlige eller dårlige?
Det er skrevet masse om at meiseboller i netting er farlig fordi fuglene kan henge seg fast eller skade tungen sin på nettingen, men, som norsk ornitologisk forening skriver (her og her), er neppe dette tilfellet – fuglene vet rett og slett hva de gjør. Det beste er dog å legge meisebollene i en fuglemater beregnet for dette og ta av nettingen.
Men hva med «dårlige» meiseboller? «Dårlig» er jo et litt vanskelig begrep, for hvordan bestemmes det om en meisebolle er bra eller dårlig? Her er det mange faktorer. Er bollene ferske eller harske? Er kiloprisen god? Er maten drøyet med næringsfattig fyllstoff? Er solsikkefrøene med eller uten skall? Liker fuglene smaken?
Gjør jeg ting unødvendig vanskelig? Jepp, det gjør jeg, og dette var grunnen til at jeg ville lage mine egne boller. Det finnes mange oppskrifter på fine meiseboller, men jeg slet litt med å finne ut hva det rette blandingsforholdet var, for det var så stor variasjon. I tillegg var jeg usikker på hva jeg skulle støpe dem i – eller om jeg ville klare å lage en så tykk masse at jeg kunne forme kuler av dem. Jeg bestemte meg derfor for å se det litt an, og mens jeg smeltet 500 g Flott matfett på laveste temperatur, grovhakket jeg usaltede peanøtter, hasselnøtter, rosiner og solsikkekjerner (uten skall!) og blandet det med helkorn av hvete, lettkokte havregryn og grov sammalt hvete. Dette lempet jeg oppi kjelen og rørte rundt, så an konsistensen og tilsatte mer hele solsikkekjerner og mer sammalt hvete. Totalt endte jeg opp med 500 g fett til 900 g frø/gryn/nøtter/mel.
Dette fordelte jeg utover det jeg tror er verdens beste muffinsbrett og satte de to brettene (jeg fikk 19 «muffins») i kjøleskapet. Det er enklest å gjøre dette med et par skjeer for å unngå unødvendig mye griseri. Jeg oppdaget underveis at «maten» stiger, så ikke fyll opp formene for mye!
Da fettet hadde stivnet, tok jeg ut brettene, fylte en tekopp med glovarmt vann og dyppet undersiden av hver «form» i vannet i noen sekunder for å smelte bittelitt av fettet. Deretter var det bare å stikke en negl eller ta tak i en nøtt som stakk opp og rotere muffinsen og løfte den opp. Akkurat disse formene har verdens beste non-stick-belegg, men jeg vil tro denne fremgangsmåten vil fungere på andre former også. Nå venter jeg bare på å kunne fylle fuglemateren med hjemmelagede meisemuffins!
