Jeg er litt forelsket i akeleier. Dessverre ser det ikke ut til at følelsene er gjensidige, for det er ikke nødvendigvis så lett å få frøene til å spire.
I 2019 kjøpte jeg en ung plante som har kommet med hvite og lilla blomster to somre på rad, og jeg satser på at det samme skjer i år. I fjor sådde jeg to sorter, men kun én begynte å spire, men til gjengjeld ble det solide planter jeg kunne sette ut i slutten av mai. I år håper jeg at de vil føle seg klare for å vise frem store, lyserosa blomster!
Nogenlunde optimistisk etter fjorårets resultater bestemte jeg meg for å så ikke mindre enn fire sorter i vinter, og samtidig prøve to sorter storkenebb. Frøene ble sådd i såbriketter sent i januar, men etter tre uker uten tegn til liv flyttet jeg brikettene til kjøleskapet for å se om fire uker ved 4 grader ville være tilstrekkelig stratifisering og få frøene til å våkne. På dette tidspunktet var vi midt i mars, og etter to uker til var jeg nær ved å gi opp. Pluggene tørket ut så fort jeg så en annen vei og det var ikke livstegn å spore hos noen av dem (i etterkant har jeg lest at det beste er å bare sette dem i kjøleskapet om natten, og dermed simulere vårvær). Da bestemte jeg meg for å teste en annen strategi: To av hver plugg ble satt i hver sin celle i en 6×6 cm-potte med såjord i mellomrommene. Jeg gjorde det samme med de siste pluggene, men satte dem ut, for å se om en naturlig vår ville ha noen effekt.
Jeg vet ikke om det var tilfeldigheter eller om det skyldtes bedre fuktighetsnivå, men etter noen få dager begynte det å spire fra den ene pluggen under vekstlyset på kjøkkenet, og etter en ukes tid hadde jeg fire spirer fordelt på tre sorter (Aquilegia fragrans, Aquilegia White Star og Aquilegia Blue Flamingo). Fire uker senere var de store nok til å pottes om, og selv om de ligger langt etter i løypa i forhold til de fleste andre plantene mine, så har de uansett en hel sesong på seg til å bli store og sterke nok til å overleve vinteren.
Som du ser, er det altså ikke bare bare å så akeleier fra frø. Det beste er antageligvis å la sortene man har frø seg naturlig, eller å strø frøene utover jorden på høsten og la naturen gå sin gang. En annen løsning jeg vet andre bruker, er å så frøene i potter, dekke jorden med snø og sette pottene ut på senvinteren. Ettersom jeg bare unntaksvis får snø på balkongen min om vinteren, er det litt vanskelig å få dette til å fungere hos meg. Skal ikke være så enkelt med «innsunken» balkong!
Når akeleiefrøene spirer, vil det se ganske elendig ut. Tynne stilker med små blader som minner lite om de voksne plantene. Vær dog ikke bekymret for at planten skal bli sped og elendig av den grunn, for de nye stilkene som kommer opp fra roten blir gradvis tykkere og tykkere med større og større blader. På bildene overfor er de samme plantene fotografert før utplanting (24. mai) og etter at de hadde fått vokst seg til (10. juli). Som du ser, hadde både bladverket og stilkene blitt mye kraftigere på denne tiden, og forhåpentligvis kommer det nye blader nå i år – vi får bare håpe at det blir litt varmere snart!