Det nærmer seg tiden for å ta frem hageredskaper som spader, sekatører og krafser. Men hvordan skal man egentlig ta vare på dem?
Noe verktøy er nærmest vedlikeholdsfritt, som for eksempel spader i plast, mens annet krever jevnlig vedlikehold. Ved å ta godt vare på verktøyet ditt, kan du ha glede av det i mange, mange år fremover. Det er naturligvis bra fra et miljøperspektiv, og det sparer deg for unødvendige utgifter. Jeg har valgt å dele inn vedlikeholdet i det jeg kaller de fem S-er:
Gjennom denne artikkelen vil du få tips til hvordan du best kan ta vare på redskapene dine, og helt til sist har jeg laget en liten «handleliste» som oppsummerer hva den gjennomsnittlige balkonggartneren trenger for å vedlikeholde redskapene sine.
Stell
Dette er det daglige vedlikeholdet som du bør foreta hver gang du har brukt hageredskapene dine. Omfanget vil avhenge av materiale og hva slags redskap det er, men generelt bør alt du bruker til å grave i jorda med (som krafser og spader) skylles rene og tørkes godt, mens alt som brukes over jorda (som sekatører og sakser) bør vaskes i mildt såpevann med en neglebørste eller gammel tannbørste, og deretter tørkes ren. Det er generelt greit å ha et eget hagehåndkle, da trenger du ikke bekymre deg for å få oljerester fra beskjæringssaksen din på kjøkkenhåndklærne.
Visste du at en bøtte med sand iblandet litt linolje er perfekt til stell og oppbevaring av spader, krafser og lignende? Husk dog at kluter med linolje kan selvantenne, så vær varsom!
Dette med å holde verktøyet tørt, handler både om å beskytte trehåndtak mot sprekkdannelser og å unngå rust på metall. Det er derfor viktig at det er tørt når det ikke er i bruk, både gjennom sommersesongen og når de vinterlagres. Hvis du må lagre verktøyet på balkongen, bør du finne en helt tett boks og legge noen poser med silica-gel oppi (det er alltid kjekt å ta vare på slike når man får dem sammen med vesker, elektronikk og annet snas). Om du har en katt som bruker silicastrø i doen sin, kan du bruke det også legg det i en åpen pose eller boks sammen med verktøyet, eller i en lukket stoffpose.
Men er ikke rustfritt stål rustfritt, da? Gid det var så vel! Jern korroderer (ruster) i kontakt med luft, og både salt og syre kan få prosessen til å gå raskere. «Rustfritt stål» er en fellesbetegnelse på flere forskjellige jernlegeringer der ulike stoffer jobber sammen for å beskytte jernet mot oksidering, men beskyttelsen er dessverre aldri komplett. Om du bor langs kysten har du kanskje opplevd at sølvtøyet oksiderer veldig raskt? Det samme vil skje med jern, men mens sølv bare blir brunt, brytes jernet ned når det ruster. Vanlig plantejord er litt sur (pH 5–6), og er derfor mer rustfremmende enn rent vann. Vekk med jorda og vekk med vannet, så blir spader og krafser takknemlige!
Visste du at kontakt med enkelte typer gjødsel kan få redskapene dine til å ruste fortere? Vær ekstra påpasselig med renholdet etter å ha bearbeidet gjødsel ned i jorden.
Om du har beskåret planter og beskjæringssaksen din er full av plantesaft, kan en bomullsdott dynket i terpentin brukes for å fjerne det. Du bør deretter vaske redskapet i mildt såpevann og olje metallet for å beskytte mot rust. Ved å hoppe over dette, risikerer du at saksen blir vanskelig å jobbe med, i tillegg til at plantesaften kan gi grobunn for bakterier. En slik beskjæringssaks er ikke bare vanskeligere å jobbe med, den kan også skade plantene dine; du åpner sår i plantene dine når du beskjærer dem, og om verktøyet ditt ikke er rent, kan du introdusere skadelige bakterier i det ferske såret.