Herdighet og langsiktighet
Norge er delt inn i 8 ulike klimasoner, basert på både sommer- og vintertemperaturer, luftfuktighet og nedbørsmengde. Om planter skal klare seg gjennom vinteren, er det tross alt ikke bare temperaturen i lufta som avgjør, men også om de tynges (eller beskyttes!) av et tykt teppe av snø. Sone H1 er karakterisert av varme og lange somre og milde vintre, og omfatter bare noen ytterst heldige områder langs kysten, og de som er så heldige å bo innenfor denne sonen kan ha en god del plantesorter som ikke trives så godt i resten av landet. Selv om man ofte kan ha planter som har et høyere sonetall, er det ikke alltid det fungerer, ettersom planter som trives i innlandet ikke nødvendigvis trives ved kysten, og planter som takler nordnorske somre kanskje vil ha mer og kaldere vinter enn det Sør-Norge kan tilby.
Nå er det jo ikke nødvendigvis sånn at du trenger å tenke kjempemye på klimasoner – som regel vil sommerblomstene som selges på ditt lokale gartneri tåle sommeren der du bor, i alle fall om du kan gi plantene de solforholdene og den vannmengden de ønsker seg, men om du vil overvintre plantene og satser på roser eller stauder, ja da bør du lese deg opp på klimasoner. Hageselskapet har laget en flott presentasjon av klimasoner og inndeling av Norgeskartet som du finner her.
Sol, regn og vind
«Klima» er jo en kompleks sak, og når du dyrker over bakken, er det noen ekstra ting du må ta hensyn til. Selv om de fleste har sol på balkongen en del av dagen, vil ofte tak og andre bygg komme i veien og begrense antallet soltimer hos mange. Hos andre sørger innglassing eller refleksjon av sollyset fra andre fasader for at balkongen blir ekstra varm eller lys, og begge deler kan føre til at du må ta ekstra hensyn når du planter. Heldigvis informerer de fleste som selger blomster om hvorvidt plantene foretrekker sol, halvskygge eller skygge, og mange tåler dessuten mer enn man tror – selv om de kanskje ikke er superfornøyde. Suboptimale forhold kan imidlertid føre til dårligere vekst, mindre blomstring og større risiko for sykdom, så det kan være greit å være litt bevisst på hvilke valg man gjør.
Avhengig av hvordan balkongen er plassert, kan plantene bli både mer og mindre utsatt for regn og vind. Selv la jeg ikke merke til hvor mye det faktisk blåser på balkongen min før etter at jeg fylte den med blomster ifjor, og vinden og mangel på naturlig nedbør gjennom sommermånedene kan føre til mye raskere uttørring enn man opplever på bakkenivå.
Vanning og drenering
Hvor blir overskuddsvannet av? Det er noe du må spørre deg selv om når du innreder balkongen din. Potter og kasser bør ha dreneringshull der det er mulig, ettersom dette reduserer risikoen for at røttene drukner og råtner, men det er naturligvis ikke alltid mulig. Et eksempel er balkongkasser som henger på utsiden av rekkverk, gulv uten drenering og gulv som ikke er tette – du vil ikke skape dårlig naboskap ved jevnlig å sende noen desiliter skittent vann ned til etasjen under! Om du ikke har et naturlig avløp, bør du satse på potter og kar som står på skål, eller bruke føtter under dem som hever dem såpass mye opp fra gulvet at du kan smette en skål eller bolle under når du skal vanne, slik at den kan fange opp overskuddet.
Så må du tenke på hvordan du skal gjennomføre selve vanningen. De færreste balkonger og terrasser har egen utekran, så da må du enten montere en adapter på en av kranene dine innendørs eller satse på vannkanne. Om du har to-tre potter, går det helt fint, men om du har hundrevis av liter med jord, må du belage deg på at en liten vannkanne må fylles MANGE ganger for å få vannet hele «hagen».